fredag 2. desember 2011

Forsøk på julebrev-fotografering

Eg prøvde å ta bilete av borna som skulle brukast i julebrevet.  Det måtte litt sjokolade til for å få dei til å smila så fint.  Tanken var at de skulle få sjå utsikten, men det var skodde den dagen.  Så det enda med at eg brukte 17. mai-biletet i staden.





Julebrevet for i år

OBS! OBS!  Eg ser at eg har formulert meg litt uheldig.  Til dykk som har fått papirutgåve:  eg forventar ikkje at de sender julebrev tilbake viss de ikkje allerede hadde tenkt å gjera det.  Kristin


November 2011.

Kjære slekt og vener.  Eg har sett meg føre å skriva julebrevet tidleg i år, for å unngå at de sender julebrev til feil adresse.  Me har flytta sidan sist.  Allereie i februar fekk eg tips om eit hus som skulle leigast ut i Norheimsund, ikkje så langt frå foreldra mine.  Eg hadde tenkt ein del på å flytta etter eg vart åleine, men det la seg ikkje til rette med bustad før no.  Eg synest ikkje det var noko lett avgjerd å ta.  Riva opp røter som me etter kvart hadde fått i Hellvik, Eigersund og Jæren.  Ta borna vekk frå skule og barnehage der dei treivst.  Eg visste kva eg hadde der, men ikkje kva eg kom til å få i Norheimsund.  Men til slutt bestemte eg meg for at me ville leiga dette huset.  Det er ganske stort med fire soverom og garasje.  Det ligg halvannan kilometer frå Norheimsund sentrum, og me har fantastisk utsikt over bygda og fjorden.   Eg valde å bruka eit bilete frå der me budde før her i julebrevet,


men på bloggen min: http://kristinvistvik.blogspot.com/, kan de sjå bilete både av huset, utsikten og oss.  Me bur i ei grend med kjekke naboar, to av dei er barnefamiliar.  Til saman er det ni born frå to til ni år her i nabolaget, så borna treng ikkje gå langt for å finna nokon å leika med.

Me flytta i juni, rett etter skulen var slutt på Hellvik, fekk god hjelp av mitt snille syskenbarn Jan Tore som lånte lastebil og køyrde flyttelasset vårt til Norheimsund.  Då eg skreiv husleigekontrakt, var det ein del av avtalen at eg skulle mala noko av huset innvendig mot at eg fekk bu gratis ei stund, så eg sette i gang med det same med å riva tapet og vaska med salmiakk.  Fekk ein del hjelp av familie og vener, og i ein lang periode var det fast at eg dreiv og malte kvar kveld frå ni til tolv.  På dagtid arbeidde eg med å få ting på plass, det var lettare å kombinera med å sjå til borna.  Eg sette meg eit langsiktig må: eg skulle vera komen i orden til jul, og det ser ut til at det vert oppfylt.  No har eg malt kjøken, stove, gang, tre soverom, nokre møblar og småting, og eg synest det er spanande å sjå forandringa og forbetringa.

Otto (9) og Karina (7) går på Kvam Kristne Skule.  Dei er tjue elevar frå 2. til 10. klasse, og eg var spent på korleis det kom til å gå med overgangen til eit så lite miljø.  Det går veldig fint, dei tilsette arbeider svært bevisst med at elevane skal ha eit godt miljø på tvers av klassane, for eksempel spelar alle kanonball saman, og dei eldste må ta omsyn til dei yngste.  Både Otto og Karina har fri på onsdagane, og det er godt for både borna og meg.  Det krev ganske mykje energi å få dei to somlekoppane ut døra om morgonen!  Otto spela kornett Hellvik Skulekorps før me flytta, og no fortset han i Norheimsund Skulemusikk.  Gjennom skogen går det ein sti til foreldra mine, men det er 200 meter stigning, så me tek som regel bilen når me skal dit. Men Otto kvir seg ikkje for å springa opp lia når han har fri frå skulen.  Annankvar onsdag tek eg borna med på barnelag i Steinsdalen Bedehus.  Der høyrer me god, gammaldags bibelsoge, illustrert med flannellograf.  Me syng mykje, og det er minneord som borna lærer utanåt frå gong til gong. 

Peter (5) og Martin (3) går i Tolomarka Friluftsbarnehage.  Peter går i Utegruppo, ei avdeling som er på tur kvar dag.  Dei har ein lavvo i skogen eit stykke frå barnehagen der dei lagar mat på bål, har formingsaktivitetar og finn greiner som dei sagar til ved, for å nemna noko.  Martin si avdeling er og mykje ute på tur.  Ein dag gjekk dei hit til Utroningen, det var veldig stas å visa dei andre kor me bur.  Tidlegare har borna mine vore så sutrete og lite uthaldande at det har ikkje vore noko god oppleving å gå på tur med dei.  Men no merkar eg på begge gutane at dei har oppdaga gleda ved å gå på tur og oppdaga ting i naturen.  Dei tilsette er svært dyktige og engasjerte, så eg synest det er passeleg at Peter og Martin er der tre dagar i veka.  Eit høgdepunkt i haust for gutane var då besten henta dei i barnehagen med den nye traktoren.  Det var gebursdagspresang til Peter frå besten, og det var mange fleire som gjerne ville vore med i traktoren!

Eg har fått meg ein liten stilling innan helsevesenet i kommunen.  Fram til jul er eg dessutan dagmamma for to gutar på ti og tolv månadar eit par dagar i veka.  Eg synest det er fint å ha arbeidsplassen min i heimen, då treng ikkje Peter og Martin vera så mykje i barnehagen.  Dei synest det er stas å leika med babyane.  Eg var spent på om eg kom til å trivast i Norheimsund, det er seksten år sidan eg flytta herifrå, og eg har ikkje vore flink å halda kontakt med folk.  Men gjennom bedehus, skule og barnehage har eg treft igjen gamle kjenningar og vorte kjend med nye folk.  Ein viktig grunn for å flytta heim igjen var å koma nærare foreldra mine.  Dei stiller opp som barnevakt, inviterer oss på middag og har ein eller fleire av borna på overnatting rett som det er.  Ofte sit borna rolegare på møte på bedehuset når foreldra eller bror min Anders er der.  Særleg viss borna sjølv kjem på at dei vil sitja med besteforeldra eller morbroren.

Til slutt vil eg sitera noko av ein salme som står i kategorien ”Advent” i Norsk Salmebok og i kategorien ”Det kristne håp” i Sangboken – og begge deler er rett, for i adventstida skal me førebu oss på Jesu kome.  Han har kome ein gong, og han kjem igjen.  Den som har sett si lit til Jesu frelse, har ikkje noko å frykta når han kjem for andre gong.


Jeg løfter opp til Gud min sang
ennå en gang
fra disse jordens daler.
Vår Herre Krist han henter meg
snart hjem til seg
i himlens høye saler.
Som lynet far,
han kommer snar,
da skal hans pris
på annet vis
de Guds basuner tale.

Da synger jeg for tronen glad
et bedre kvad
og løfter palmegrene,
med hvite kleder som er todd
i Lammets blod,
for Herrens øyne rene. 
Halleluja! 
Hva glede da! 
Hva liflig klang! 
Og all min sang
er Herren, Herren ene!


Med ynskje om ei signa advents- og julehøgtid

Kristin og borna

Sidan Otto er vekke i helga, har eg nytta høvet til å rydda rommet hans og ta litt bilete. 

Før:  Dette rommet ligg i kjellaren.  

Umalt panel på veggene.

Etter: Otto ville ha mørkegrått eller svart rom, 

men me vart einige om lysegrått.

Kul vekkjarklokke frå IKEA som ikkje toler 

å verta brukt (les:detta i golvet av og til)

Før:  Fine gardiner og herleg lampe

Etter:  Lampe frå IKEA og stoff frå Stoff & Stil 
gjorde susen.

Nærbilete av gardinene

Før: Ein vegg var malt, men den nedste
delen av veggen var roteskadd.
 Sjå tidlegare innlegg.

Etter: Eg sette opp nytt panel og malte det
og lysegrått.  Skapet hadde me med frå
Hellvik.  Sidan Otto så gjerne ville
hatt mørkegrått rom, malte eg skapet
mørkegrått.

Slik såg skapet ut før eg malte det.
Beslaga av antikkfarga messing tok
eg av og erstatta med nokre i stål.

Otto og har sjølvsagt IVAR-hyller på 

rommet.

lørdag 19. november 2011

Karina sitt rom

Her kjem bilete frå Karina sitt rom.  Det er ikkje stort, men det vart ganske ok då me fekk malt det kvitt og tilpassa senga så ho passa i nisja mellom klesskapet og vindauga.

Før: Sliten rosa tapet og gulna panel.  Litt stort gardinbrett
Etter: Alle vegger og tak malt i kvitt (bomull)  etter Karina sitt ynskje.  Eg er glad for at ho ville ha kvitt rom og ikkje rosa!  Eg valde rosa på veggene då eg var tolv år, det vart i søtaste laget!  Senga laga eg då eg flytta på hybel på Kvitsøy for fjorten år sidan. 
Før:  Då senga stod her, gjekk det nesten ikkje an å opna døra (fotografen står med ryggen mot døra), så eg ville heller ha senga på den venstre veggen.  Senga var to cm for lang, men heldigvis gjekk det an å skjera av litt så ho passa.
Etter:  No står skatollet og ei hylle her.  Skatollet laga eg på Tryggheim, det var trekvitt og med svarte smijernsbeslag.  Eg brukte veldig lang tid på det og var veldig stolt over det.  Eg hadde det i stova på Hellvik og var ganske lei det, men klarte ikkje kvitta meg med det.  Karina hadde veldig lyst å ha skatollet på rommet sitt, så no malte eg det i "lys provence" og sette på porselensknottar. 
Karina har sjølvsagt og Ivar-hylle på rommet sitt (det er berre i gangen og på kjøkenet det ikkje er Ivar-hyller, veldig praktisk når ein skal flytta...)  For å pynta skapdørane litt, skar eg ut eit hjarta i kvar dør og stifta stoff på baksida.
Blondestoff                                                                                                                                                        
Før:  Taklampen hadde sett sine beste dagar....                                                                                                    
...men det var ein del gardinstoff til overs...                                                                                                
Etter:  ...så eg trekte lampen om.  Litt for gjennomsiktig, men definitivt betre enn det gamle stoffet.
Meir gjenbruk:  Setjekasse som eg hadde då eg var lita og hylle for pyntehandkle som eg laga til hybelen på Kvitsøy.  Begge deler er malt i "lys provence", ein kremaktig farge som passar godt til dei kvite veggene.
Karina har pynta med scrapbook-papir på bakveggen.                                                                             



søndag 6. november 2011

Skoddehav


 
Om morgonen den 1.oktober tok eg desse spesielle bileta.  Skodda ligg  med ei  nesten vassrett overflate ned gjennom Steinsdalen og utover Hardangerfjorden så langt eg kan sjå.

Kyrkjespiret stikk såvidt opp av skodda




Sola blenkjer i hustaka på Norheim

Utsiktsstova

Etter fem månader føler eg at eg har fått nokolunde kontroll på dei fleste romma i huset.  Men den påbygde delen av stova har eg vore ganske frustrert over.  Det er gulna panel på vegger og i taket, og eg får ikkje lov å mala (orkar egentleg ikkje tanken på det heller, det er ganske høgt under taket).  
Eg sette opp nokre kvitlakkerte IVAR-hyller, men det vart heilt feil.  Det var då eg fekk ideen:  mala dei kvite og innreia i maritim stil!  Eg demonterte hyllene og no held eg på å mala dei.
Utsikten er det ikkje noko å seia på.  Eg kan forsvara ein maritim stil her, tykkjer eg .

Skaisofaen har ein slags burgunderfarge, trur det går an å piffa han opp med puter  med striper og stjerner på.  Dei to TV-benkane skal ut når eg får lagringsplass i dei kvitmalte hyllene.
Har ein del stoffrestar med striper og stjerner etter at eg laga puter og gardiner til Otto sitt rom (skal ta bilete og visa ein gong det er ryddig der...)
Kunne tenkt meg slike hyller, men det har eg ikkje budsjett til.
Særleg ikkje når eg enno har ein del IVAR-deler igjen.  Det er eit  fleksibelt hyllesystem frå IKEA som egenleg er litt kjedeleg, men veldig praktisk for dei som flyttar rett som det er.  Eg har sett opp kvitmalte IVAR-hyller på alle soveromma og er ganske fornøgd med det.  Eg må vedgå at eg som tenåring kritiserte  mor mi fordi dei hadde IVAR-hyller i stova, eg meinte det var stygt.  Me kjøpte det då me budde i Danmark fordi det var dei billigaste hyllene og plassert dei overalt, og i stova. No gjer eg det igjen, trur eg må be henne om orsaking snart...

Ottava lampe frå IKEA, har montert to av slagsen.
Har ein slik benk ståande ute på balkongen utanfor stova no om vinteren, men eg vil sy puter til  han og ta  han inn i stova, det vil passa godt til stilen.


søndag 25. september 2011

Peter sitt rom

Eg skulle ta bilete av Peter sitt rom i dag til bloggen, og ville jaga han ut. Det synest han var heilt urimeleg! Han har heilt rett, det er hans rom, så han (og Martin) vart med på bileta.









Før: Dette rommet var nok det som aller mest trong oppussing: rosa tapet, malt panel, umalt panel, blått og kvitt tak, øydelagde gardiner.



Etter: Alle veggene i same farge gjorde susen! Peter og eg var samde om at han skulle få lysegrønt rom. Eg kjøpte ein veldig lys grøn maling og sette i gang med å mala. Peter fekk sjå då eg hadde malt eitt strøk, og utbraut skuffa: men det er ikkje grønt! Så eg måtte på fargehandelen og få meir farge i, no er han veldig fornøgd!





Før: Det stod ei dobbeltseng i rommet (du ser så vidt hjørnestolpen) og tok nesten heile golvplassen.



Etter: Peter har fått Otto sin gamle sovesofa. Den var trekvit og hadde stofftrekte plater i endane. Peter ville ha heile senga grøn, eg synest det kunne verta litt for mykje grønt, så eg malte sjølve senga kvit og fjerna stoffet frå sponplatene og mala dei grøne.



Før: Teakdør



Etter: Det var finare med kvit dør. Ikkje så lett å sjå, men både taket og bjelkane er kvite no.




Før: Då eg flytta dette klesskapet for å mala bak, datt det frå kvarandre. Fukt+sponplatemøblar=uff.



Etter: Laminatgovet har og teke skade og er nedsige. Etter det dei seier er årsaka til fukta vekke
Men til eg får gjort noko med golvet (fugeskum?) står det nye klesskapet slik, det går ikkje an å opna dørane viss det ikkje står tilnerma beint.


Peter og Martin kosar seg mykje saman på rommet. Førebels er det berre Peter som søv der, dei klarar ikkje roa seg viss dei legg seg på same rom.



Peter ville syna at det går an å ta skuffa av gravemaskina...


...og på igjen.